Budsjettforslaget for 2011 er verken rødt eller grønt, men byråkratgrått og oljesvart, mener Miljøpartiet De Grønne.

I budsjettet anslås det at verdien av oljefondet vil øke med 341 milliarder kroner bare i løpet av 2011. Dette selv etter at hele 135 milliarder brukes til å dekke utgifter på statsbudsjettet. Bruken av oljepenger på statsbudsjettet øker med 11 prosent fra rekordåret 2010.

Verdien av oljefondet tilsvarer allerede det tredobbelte av verdens samlete investeringer i fornybar energi og energieffektivisering i 2009, som var på 162 milliarder dollar, ifølge miljøprogrammet til FN, UNEP.

Når olje- og energidepartementet vil satse 40 millioner kroner på Norges største fornybare energiressurs – havbasert vindkraft – er det heller pinlig. Det samme gjelder de ekstra 167 millioner kronene nærings- og handelsdepartementet vil bruke på miljøteknologi. Om regjeringen hadde hatt en smule politisk mot ville de lagt seg på minst det tidobbelte. Som et lite, men søkkrikt land, har Norge unike muligheter til å bidra på globalt plan.

Regjeringen legger opp til å bruke 2,7 milliarder kroner på CO2-håndtering i 2011. Man kan mene hva man vil om holdbarheten av CO2-lagringsteknologi, men i kontrast til 40 millioner på havvind viser dette tydelig at den såkalte rød-grønne regjeringen heller velger å satse på en fossil fremtid enn på en fornybar fremtid. Det viser manglende forståelse av klimakrisen.

I budsjettet spår regjeringen at det private forbruket skal øke med 2,8 prosent i år og 3,5 prosent til neste år. Til sammen utgjør det en forbruksvekst på 65 milliarder kroner på to år. Det er ingen krisetilstand i norsk økonomi. At man både i 2010 og 2011 øker bruken av oljepenger fra 2009 er vanskelig å forstå. I 2008 balanserte man budsjettet helt uten oljepenger. Det burde man også gjøre for fremtiden. Penger fra oljefondet burde heller benyttes til investering i miljøteknologi, grønne løsninger, fattigdomsbekjempelse og sykdomsbekjempelse på globalt nivå. Men regjeringen har i stedet valgt å kutte i bistandsbudsjettene. Fremtidens pensjoner bør vi – som andre land – klare å betale over det vanlige statsbudsjettet, og finansiere via skatter og avgifter.

De Grønne ønsker samtidig en langt mer rettferdig fordeling av skatte- og avgiftsbyrden. Der regjeringa bare vil videreføre dagens skattesatser, ønsker MDG å øke minstefradraget og balansere dette med en betydelig skjerping av skatteprogresjonen for høyere inntekter og formuer over 2 000 000 kroner.

Vi ønsker også å legge om miljøavgiftene, slik at de i større grad rammer dem med best råd, størst forbruk eller flest alternativer enn det som avgiftsbelegges. Derfor går vi blant annet inn for mer bruk av veiprising, som rammer bilister i sentrale strøk, fremfor bilister i distriktene. Vi ønsker økt avgift på luksusforbruk av strøm, og et system med omsettelige utslippskvoter for CO2, slik at de som har høyt forbruk og store utslipp må betale dem som er fattige for retten til å forurense.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å gi kommunene litt større frihet til å kreve eiendomsskatt på næringsbygg. Endringen får imidlertid bare virkning for kommuner som ikke har eiendomsskatt på boliger, og har liten betydning for den samlede kommuneøkonomien. Vi tror på lokalt selvstyre, og vil gå mye lenger enn dette. Vi ønsker å gi kommunene frihet til å fastsette satsene for både kommunal inntektsskatt og for eiendomsskatt. Samtidig vil vi sette stopp for nye statlige pålegg som fratar kommunene muligheten til å bestemme hvordan skatteinntektene skal brukes. Lokalpolitikerne fortjener å bli ansvarliggjort, istedenfor å bli sittende som sandpåstrøere og administratorer for Staten.

Andre endringer MDG ville ha gjort:

• Regjeringen øker bevilgningene til jernbane med 13,4 prosent, til 11,5 milliarder kroner. Det er positivt med økt pengebruk, men dette rekker fortsatt bare til klattvise utbedringer av det eksisterende jernbanenettet. Jernbanesituasjonen er kritisk flere steder i landet. De Grønne mener det må investeringen i størrelsesordene 15 mrd. årlig til over en 20-årsperiode. Som investeringer i fremtidsrettet, klimavennlig teknologi er dette blant de oppgavene vi mener kan finansieres ved bruk av Oljefondet.
• Regjeringen har de siste årene økt summene som Enova disponerer til energiomlegging og energieffektivisering vesentlig. Summen anslås til nærmere 1,9 milliarder kroner for 2011. Dette er i seg selv gledelig, men bare 40 mill. kroner – eller to prosent – er tilgjengelige for vanlige husholdninger, en sum som blir stående uendret fra i fjor. Husholdninger står for en tredjedel av strømforbruket i Norge, og MDG mener at det bør satser mer på å hjelpe folk flest til å redusere energibruken og/eller bytte til mer miljøvennlige kilder. Støtten til ENØK-tiltak i husholdninger bør mangedobles og ledsages av et tilbud om upartisk energirådgivning, et tilbud som finnes i alle svenske kommuner.
• Regjeringen vil bruke 1,13 milliarder kroner på den norske militære deltagelsen i Afghanistan, betydelig mer enn på sivil bistand til landet. Vi har ikke tro på at NATO vil lykkes med å vinne krigen i Afghanistan. Disse investeringene er som å sette fyr på penger. At stortingsflertallet konkluderer annerledes er vanskelig å forstå, men intensivert sivil støtte burde være et minstekrav, og fokus burde ligge på å støtte demokratiske krefter i landet, ikke på å delta på en side i borgerkriglignende konflikt der noen av våre allierte er like ille som Taliban.
• I stedet for å prioritere flere og bedre lærere, velger regjeringen å bruke store pengebeløp på utvide skoledagen. Vi trenger en bedre skole, ikke mer skole.