Planprogrammet går ikke inn i klima og transportplanen på en utdypende måte. Det nevnes bare hensikten med disse planene. Man ser ikke på hvor planen vil bryte med de nevnte planene, heller ikke på hvilke områder forslaget vil imøtekomme klima- og transportplanen.

Vil den økte trafikkgrunnlaget eller etablering av kollektiv- og sykkelfelt føre til at klimagassene reduseres innen 2018? Vil de overbygde bussholdeplassene føre til at flere bruker bussen eller vil forurensingen fra rushtrafikken samle seg som en lokal smog, begrenset av overbygget? Vil befolkningen bruke tunellen eller vil de heller foretrekke å kjøre gjennom bebyggelsen i området? Vil etableringen føre til at sykelister og gående ikke foretrekker området som gjennomfartsåre når trafikkgrunnlaget og forurensingen økes?

Man diskuterer kun utfordringene i forhold til bilistene sin adkomst til parkeringsmulighetene. Det nevnes ikke at økt trafikk vil føre til økt klimautfordringer og igjen generere flere bilister. Man diskuterer ikke den lokale forurensingen som vil føre til økte helseproblemer, eksempelvis astma.

Man ser heller ikke på at økt konsumering fører til økte avfallsmengder. Det er heller ikke skissert hvordan avfallsmengden som produseres på stedet skal minimeres eller tas hånd om. Man har ingen visjoner eller tanker rundt problematikken CSR (bedriftens sosiale ansvar).

Klimanøytrale, eller plusshus, nevnes ikke. Man ser altså ikke på om bygningsmassen i sitt livsløp innfrir klimaplanen til kommunen. Det nevnes ikke miljøvennlig energibruk, eller produksjon på stedet. Har utbygger tenkt på å bruke sjøvann til oppvarming? Hva med vannbårne løsninger fra Troms Kraft? Eller hva med jordvarme, som kan hjelpe utbyggeren til å innfri klimaplanen til kommunen.

Parkering diskuteres kun som et transportavklaringsspørsmål. Man ser ikke på tiltak som etablering av overvåket sykkelparkering, eller etablering av miljøvennlig buss i området. IKEA i Oslo drifter egen buss som er gratis å bruke for kundene. Hva om utbyggeren subsidierte miljøvennlige hybridbusser (gass og elektrisk) for å bygge et miljøvennlig omdømme? Parkering for bevegelseshemmede nevnes heller ikke med et ord; vil disse bli prioritert i forhold til adkomst til heis og innganger?

Den planlagte overbygging av Strandveien fra tunnelinnslaget til Muségata, heretter kallet for undergangen, berører flere meget aktuelle miljøaspekter som stort sett ikke er nevnt.

Trafikkbelastningen på denne korte strekningen har de siste årene økt markant. Dette grunner til en stor del i utbygging av strandkanten. Økningen medfører allerede nå en til dels enorm belastning for de myke trafikantene som fotgjengere, syklister og brukere av kollektivnettet. Luften ved trafikklysene foran tunnelen er store deler av året så dårlig at flere velger å krysse Strandveien et annet mindre trygt sted istedenfor å vente ved lysene. En undergang for Strandveien vil forverre disse problemene i tillegg vil den føre til flere andre problemer.

Strandveien ved undergangen kommer til å virke som en vindkanal. Det er mange eksempler for denne effekten i direkte nærområde av den planlagte undergangen (gjennomgang ved Framsenteret, ved Ølhallen). Ved disse plasser er det direkte farlig å oppholde seg for barn og vi kan ikke se at en bussholdeplass inn i undergangen vil være trygg for både barn og eldre som er dårlig til bens.

I tillegg viser erfaringene fra mange europeiske byer at slike underganger er uoversiktlig og utrygge, særlig i helgene og om natten. Fotgjengere og syklister på vei fra byen mot Strandkanten eller motsatt retning er tvungen til å bruke Strandveien og disse skal ikke utsettes for større risiko for overfall, voldtekt el. De samme gjelder alle som skal benytte seg av bussholdeplassen i undergangen. Kameraovervåking har heller ikke noe forebyggende effekt, den hjelper kun i etterforskningen.

Luftkvaliteten ved tunnelinnslaget er i dag av meget dårlig kvalitet, dette gjelder særlig periodene høst/vinter/vår med Balsfjordvinden fra sør og sørvest som presser eksos og svevestøv nordover langs Strandveien. Denne vinden vil presse tunnelluften inn i undergangen og gjøre den støvet, eksosbelastet og vanskelig å oppholde seg.  Bilkøene i undergangen øker i tillegg belastningen for fotgjengere syklister og ikke minst folk som skal benytte seg av kollektivtilbudet (bussholdeplassen er tenkt inn i undergangen!).

De skisserte problemene vil oppstå uansett løsning og vi foreslår at Strandveien forblir åpent som den er per i dag uten verken overbygging eller én- eller flere-etasjers fasader i veikanten.

Det er heller ikke foreslått utredning i hvordan trafikksituasjonen kommer til å endre seg for gjennomgangsveier som Petersborggata, Peder Hansens gate, O.L.Aunes gate, Rektor Qvigstadsgate og andre som alle vil være aktuell som snarveier.

Per i dag er Hjalmar Johansens gate ved Framsenteret i rushtiden så sterk trafikkert at det er vanskelig og tidskrevende å forlate parkeringsplassen på vei mot tunnelen. Disse forholdene vil bli prekært med forventet trafikkøkning i forbindelse med utbygging. Hele område vil bli en trafikkmaskin.

Man ser heller ikke på endring av næringslivet utenfor planarealet.

Følgende tall er oppgitt av tiltakshaveren:

I tillegg til oversikten over kommer parkareal, parkeringsanlegg og trafikkareal. Arealer i eksisterende bygningsmasse utgjør totalt ca. 38.000m2.

Nerstranda for eksempel har en grunnflate på 4500 m2 og butikklokaler over tre etasjer, til sammen ca. 13.500 m2. Det nye kjøpesenter er planlagt på et areal på 42.000 m2, dvs. tre ganger så stor enn Nerstranda! Nyetablering av et gigantisk kjøpesenter ved Langnes lar oss tvile på om kjøpekraften blant Tromsøs befolkning er stor nok til å livnære alle butikkene. Vi ser en potensiell etablering av et kjøpesenter i denne dimensjonen som feilslått næringspolitikk. Etableringen vil gå i stor grad på bekostning av næringsdrivende i Tromsø sentrum.

Dagens bygningsmasse utgjør 38.000 m2 og framstår som meget stort i Tromsø sentrum. Planene bygger på mer enn dobling av bygningsmassen, noe som vi anser som meget uheldig, både i forhold til området rundt og i forhold til Tromsøs befolkning.

En transformasjon av næringsvirksomheten av denne størrelsen vil selvsagt få ringvirkninger til næringsgrunnlaget til andre butikker og forretninger i Tromsø sentrum. Kan utbyggingen føre til nedleggelse av andre forretninger i de klassiske trebygningene i Storgata? Skal etableringen i Mack-kvartalet være en motvekt til Jekta? Og skal man dermed få en dobbel effekt, hvor andre næringsdrivende – som ikke har høy profitt på virksomheten – sitter igjen med et dårligere kundegrunnlag, siden de ikke har råd til å etablere sin virksomhet i et kjøpesenter. Fører utbyggingen til en ørkendannelse andre steder i sentrum?

Ellers så er vi også imot at utsikten begrenses. Man etablerer ikke et overbygg som stjeler den unike utsikten til fjellformasjonene fra gågaten vår, hvis man legger MDG sitt utgangspunkt til grunn. Videre er vel ikke en slik overbygg det beste man kan vise turister som valfarter området fra Prostneset og Polaria.

Høyden og volumet på bygningsmassen er heller ikke positivt så nærme sjøen. Man blokkerer utsikten til den overliggende bebyggelsen i området. ”Mack-kolossen” begrenser utsikten i dag, og det blir ikke bedre i fremtiden med den planlagte utbyggingen.

At man vil endre et historisk viktig grøntområde for at profitt og konsum skal få bedre vekstvilkår er ikke i harmoni med et framtidig bærekraftig samfunn. Det at man i henhold til reglene har mulighet til å etablere slike store bygningsmasser betyr ikke at dette er det riktige stedet. Og han endrer den historiske verdien ved å bygge det planlagte grøntdraget fra museet til sjøkanten. Vi mener at man stadfester de historiske verdiene ved området ved å bevare selve grøntområdet slik det er i dag. Området utenfor grøntområdet og museet kan endres/moderniseres; dermed vil det bevaringsverdige fremstå som historisk å dermed bekrefte sin egen rolle og verdi. Det er det som er gjort ved å bevare trebebyggelse i Tromsø; man bevarer de viktige trebygningene, mens modernismen kan utvikle seg i de ”historieløse” bygningene og kvartaler.

I Planprogram er det nevnt at «det er foreløpig ikke avdekket forhold som vil medføre vesentlige virkninger på verken samfunn, miljø eller naturressurser». Vi anser konsekvensene for både nærmiljøet og for naturmiljøet som vesentlig.

Med vennlig hilsen

Brynmor Evans                                            Barbara Vögele
Leder                                                                Styremedlem