Den kommende Boligmeldingen som regjeringen lenge har varslet, må bøte på mange år med feilslått boligpolitikk. Korrigert for inflasjon, har boligprisene steget med 320 prosent siden 1993. Et sted å bo har før vært en rettighet, nå er det blitt en vare – og stadig færre har råd til en bolig med akseptabel standard i Norge.

Dagens bolig- og arealpolitikk er i krise, og skaper klasseskiller. Siden 1980-tallet har den offentlige rollen i boligbygging gradvis blitt redusert. Boligpolitikken har mer og mer dreid i feil retning, nemlig nedbyggingen av statlig styring. Bolig har forsvunnet fra velferdspolitikken. Vi forventer av regjeringens boligmelding at stat og kommune igjen blir premissleverandører og at deres rolle blir redefinert.

Regjeringen må tilrettelegge for at kommunene blir mer aktive i arealutviklingen, ved å erverve og tilby byggeklare tomter. Kommunen bør ta igjen styringen og ha maksimal påvirkning hva retning og veivalg angår.

Dereguleringen av boligpolitikken og leiemarkedet har ikke blitt erstattet av en moderne sosial boligpolitikk, og behov for å tilrettelegge for utleieboliger er stor. Vi vil at kommunale og andre ikkekommersielle utleieboliger skal utgjøre minst 25 prosent av nybyggingen, inntil behovet er dekket.

Vi vil konkret at Husbanken skal gis muligheten til å tilby samme betingelser overfor boligstiftelser, som ønsker å bygge utleieboliger for vanlige folk, som overfor vanskeligstilte. Boligstiftelsene vil da få betingelser som lang nedbetalingstid og økt finansiering. Grunnen til at vi ønsker å satse og tilrettelegge for boligstiftelsene i hele landet er fordi de har kapasiteten og kunnskapen til å bygge mange boliger til en ikke-kommersiell pris.

Vi som folkevalgte har et ansvar for å ta fatt i de store utfordringene kommunene våre står overfor i tiden som kommer. Kvalitet i boligbygging og gode demokratiske prosesser vil være en betingelse for Miljøpartiet De Grønne.

Vi ser behovet for strukturelle endringer, nytenkning i måter å drive byggeprosessene på, og vil at norske kommuner har en ambisjon om økt medvirkning fra befolkningen.

Folk må i høyere grad få ta beslutninger om eget hjem. Vi vil legge til rette for at beboere eller virksomheter som samles i byggegrupper, vil kunne få bevilget ressurser for å organisere seg selv effektivt på boligfronten, og få subsidierte tomter.

Ved å legge til rette for kollektiver, boligsosiale stiftelser og andre modeller der man bytter ut potensialet for framtidig gevinst med høy kvalitet, vil kommunene kunne stimulere en annen type boligproduksjon enn den vi ser nå. Det vil begrense spekulasjon der den er sterk, ved å tvinge investorene til å tilpasse seg til kvalitet og pris, om de vil være konkurransedyktige.

Man vil legge til rette for at mindre grupper og enkeltpersoner kan ta initiativ, og ha dem som reelle partnere. Til slutt vil vi ha en boligminister.

Det er på tide at areal, samferdsel og boligpolitikk ses i sammenheng. I dag er forvaltningen av boligpolitikken spredt på flere departementer og statlige etater.

Ansvaret for både plan- og byggesaksdelen i plan- og bygningsloven, bustadsoppføringslova, Husbanken, energimerkeordningen samt omsorgsboliger og studentboliger bør samles i ett departement.

Å bo med akseptabel standard, til en pris man kan leve med, bør være en selvfølge, på linje med tilgang til medisinsk behandling og skolegang.

Da kan vi endelig begynne å snakke om en grønn boligpolitikk i Norge som tåler sammenligning med andre land.

Av Sondre Båtstrand, bystyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne i Bergen og Brynmor Evans, bystyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne i Tromsø

Leserinnlegg trykt i Nordlys 14.mars 2013