Olje- og energiminister Ola Borten Moe overrasket sist fredag med å lekke til lokalavisa i Oppdal om en av Landbruksmeldingens mest kontroversielle saker (Dagsavisen s. 12, 22.08.2011). På tross av vedtak i Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet for en styrt avvikling av næringen, mener nestlederen i Senterpartiet å kunne garantere at Landbruksmeldingen ikke vil innebære et forbud mot pelsdyroppdrett i Norge. Dette er kontroversielt.
Miljøpartiet de Grønne er spent på landbruksmeldingen av mange grunner. Norsk landbruk står overfor store utfordringer knyttet til motsetninger mellom vern og velferd, miljø og vekst, og solidaritet og selvforsyning. Pelsdebatten bør være blant de enkleste nøttene å knekke. I tråd med anbefalinger fra Den Norske Veterinærforening, har både SV og Arbeiderpartiet fattet landsmøtevedtak for å avvikle næringen. Senterpartiet sitter igjen på gjerdet med få gode argumenter, intern splid og en betent symbolsak.

De Grønne har programfestet at dyr har egenverdi og fortjener respekt for deres artsspesifikke behov og naturlige livsførsel. Å vise hensyn til dyrene vi omgir oss med er i tråd med prinsipper om ikke-vold. Vi har derfor lenge vært for en avvikling av pelsdyroppdretten – en næring som vil stå igjen som en skamplett på Norges samvittighet i fremtiden.
Når Senterpartiets nestleder i samme vending kritiserer pelsdebatten for å være for mye preget av følelser, er dette med arroganse både for veterinærenes fagkunnskaper og mange hundre år med debatt knyttet til
miljø- og dyreetikk. Pelsdyrnæringen har vist seg ute av stand til å ta vare på dyrevelferden etter å ha fått advarsel gang på gang. Å holde ville streifdyr som rev og mink i små nettingbur skaper frustrasjon og redsel som ikke kan trøstes med noen centimeter større bur, eller et tilsyn ekstra om dagen.

Pelsdebatten har satt vårt samfunn på prøve. De Grønne oppfordrer Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti til ikke å ofre denne viktige saken i Landbruksmeldingen, men å stå fast på kravene fra egne landsmøter.

(Leserinnlegget er publisert iTromsø 27.08.2011 – side 47 og Nordlys  29.08.2011  –  Side 53)