Hvordan skal sentrum bygges, hvordan skal maten lages og hvordan skal skolene organiseres? Dette er noen av kommunestyregruppa vår har jobbet med den siste tiden. Les mer i denne oppdateringen fra dem.
Detaljreguleringen av Nordlyskvartalet er en sak vi jobbet mye med.
Planen har mange gode kvaliteter når det kommer til materialbruk, solceller og tilrettelegging for sykkelparkering. At overflateparkering fjernes, Rådhusgata stenges for trafikk og at parken oppgraderes er også positivt. Allikevel mener vi det er for mange grunnleggende motargumenter til at vi ønsket å stemme for saken.
Det var to hovedargumenter mot planen. Det ene gikk på høyde og dens konsekvens for både det kulturhistoriske miljøet rundt og bomiljøet på vest- og nordsiden kvartalet. For å sette det i perspektiv, så blir Nordlyskvartalet nå tre etasjer høyere enn Rådhuset. Det andre motargumentet var etablering av over hundre parkeringsplasser i underetasjen, i bare et steinkasts avstand til gågata og i et område der man jobber for reduksjon av trafikkvolum. Det svarer verken til Tromsøerklæringen, der vi ønsker å legge til rette for et bilfritt byliv, til krav om nullvekstmål eller til kommunens ambisjon om å bli en av 100 klimanøytrale byer i Europa.
I tillegg er Tromsø kommune er i gang med en revisjon av både parkeringsnormen og Sentrumsplanen. Vi mener at disse to dokumentene kommer til å gi såpass mange nye føringer at de må være på plass før man evt. går videre med planen. Ved å tillate den type utbygging nå, reduserer vi politikernes handlingsrom for et menneskevennlig og bilfritt byliv betydelig.
Derfor kunne ikke MDG støtte forslaget. Dessverre var flertallet i Kommunestyret uenig med både oss og administrasjonen.
Tromsø kommune har i dag en rammeavtale med ISS for produksjon og levering av middag til både sykehjem og hjemmetjenesten. Denne avtalen utløper 28.02.22, og det var dermed anledning til å tilbakeføre matproduksjonen til kommunal drift.
Som media har dokumentert tydelig, og kommunedirektøren var enig i, så var prosessen i forkant av saken aldeles for dårlig. Kostnadene i saksframlegget spriket fra 2,7 til 27 millioner kroner og politikerne har flere omganger bedt om flere opplysninger og vurderinger. Med andre ord, vi var lenge i tvil om vi har rett beslutningsgrunnlag.
Men nå ser det ut som om vi har funnet en løsning som tilfredsstiller de fleste.
ISS leverer per i dag gode tjenester og vi har ingen grunn til å tro at kvalitet på maten og pålitelighet av leveransen kommer til å endre seg ved å flytte matproduksjonen tilbake til kommunen. Mest sannsynlig blir det mindre matkasting og litt større fleksibilitet, men det ser vi først etter overtakelsen.
Å flytte matproduksjonen tilbake til kommunen er derimot i ganske stor grad knyttet til ideologi. Ikke nødvendigvis partipolitisk ideologi. Mat er en sentral del av våre liv og når kommunen sikrer matproduksjon internt, er det en del av den kommunale beredskapen.
Det var det som var viktig for oss. Ved overtakelsen av både lokalene og ansatte fra ISS (virksomhetsoverdragelse) sikrer vi oss kontinuiteten samtidig som vi kjøper oss tid til å organisere matproduksjonen internt i kommunen. I prosessen fram mot bygging av Kvaløysletta Bo- og velferdssenter skal det derfor utredes hvordan kommunen best kan organisere matproduksjonen og hvilke ulike alternativer for drift av kjøkken vi har.
Vi tror at det er et veldig bra utgangspunkt.
Prinsippsak for skolestruktur i Tromsø kommune er en av sakene som ble behandlet i siste kommunestyremøte. Saken omhandler kun prinsippene som skal brukes i fremtidige saker om skolestruktur. I saksfremlegget står det at fokuset er rettet mot de ytre rammene for skolestrukturen, slik som skolestørrelse, skoleslag, skyssbehov, sentrum og distrikt, økonomi og rekruttering av lærere med mer. Forhold som berører tilbud, organisering og kvalitet innad i skolen omtales ikke, da dette er utenfor sakens natur.
Vi ser en generell tendens (ikke bare i Tromsø kommune) at barn med funksjonsnedsettelse kan bli en salderingspost, der det er lettere og billigere å ha mer sentraliserte tilbud. I et sosialt bærekraftsperspektiv er det utrolig viktig at vi strekker oss så langt som overhodet mulig for å tilrettelegge for ALLE barn.
Derfor sendte vi inn forslag om at det ikke bare skal legges til grunn Barnekonvensjonens artikkel 3 om barnets beste, men også artikkel 23 Funksjonshemmede barn. Barnets beste skulle være nok som føring, men vi tror at det er viktig med en ekstra bevisstgjøring når det gjelder behov til barn med funksjonsnedsettelser.
I tillegg foreslo vi at “Alle skoler i kommunen skal kunne ta imot elever med behov for særskilt fysisk og/eller pedagogisk tilrettelegging, jf. opplæringslova § 8-1”. Dette for å unngå at det er tvil om skolen er istand til å ta imot eleven eller ikke.
Tromsø har flere ressursskoler, som kan sammenlignes med tidligere spesialskoler, bare at de er fysisk integrert i eksisterende skoler. Disse er omtalt i prinsippene, men det stilles ikke spørsmål om det er til barnets beste å segregere noen av elevene. Dette ønsket vi å sette fokus på ved å be om en sak om ressursskolene, der man vurderer om ressursskolene fortsatt skal være et tilbud og hvis ja, hvordan de skal organiseres i framtiden. Vi mener at det er flere elementer ved ressursskolene det burde fokuseres på, inklusive spørsmålet OM vi skal ha denne inndelingen.
Det siste vi foreslo var at denne setningen strykes: “Innlosjering er kun aktuelt dersom det ikke vil være mulig å tilby forsvarlig daglig skyss innenfor en akseptabel økonomisk og transportmessig ramme.” – vi er prinsipielt enig i at økonomi er viktig å fokusere på, men ser en utfordring med å legge økonomi i bunn for tilbudt om skoleskyss. Også her er vi bekymret at det kan gå utover barn med funksjonsnedsettelser, at de kan bli en salderingspost, siden transport ofte er dyrere og mer kompleks.
Vi klarte ikke å argumentere overbevisende nok for våre forslag, og tapte avstemningen på alle punkt. Men vi fortsetter å sette fokus på saken og håper på at avstemningene etter hvert gir et annet resultat.
Det vi kommer til å ha hovedfokus på framover er arbeid med budsjett for 2022-2025. Utkast til Kommunnedirektørens handlingsplan (budsjettforslag) er publisert og nå graver vi oss gjennom alle punkter. Utfordringen er at de fleste budsjettposter er knyttet til lovpålagte oppgaver og ganske låst, dvs. det er ganske små beløp vi kan endre. Likevel kan disse små beløp gjøre en stor forskjell for innbyggerne og ikke minst for miljøet! Her kan dere lese forslaget.
Husk at vi er sterkere sammen, og vi setter stor pris på innspill til oss i kommunestyregruppa. Vi får ikke med oss alt, og det er en styrke at dere kommer med forslag til hvordan vi kan jobbe for å gjøre Tromsø grønnere.
Vi ønsker dere en god helg!
Hilsen
Barbara, Sofie og Askild
