Det er med stor forundring, eller rettere sagt vantro, en kan følge den siste utviklingen angående alpinsenteret i Håkøybotn. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, partiene som i alle år har forkynt at de er de sterkeste forsvarerne av privat eiendomsrett mot sosialistenes glupske hensikter, har nå gått inn for å støtte ekspropriasjonen av en grunneiers eiendom. Dette fordi en annen grunneier har brukt mye tid og krefter på et prosjekt, selv om han hele tiden visste at naboen var imot disse planene og ikke hadde til hensikt å selge sin eiendom for dette rent kommersielle formålet av et alpinsenter.

Øyvind Hilmarsen begrunner Høyres avgjørelse med at «prosjektet vil ha stor samfunnsmessig betydning for hele tromsøområdet». At dette prosjektet har stor samfunnsmessig betydning er ikke åpenbart i en situasjon der Målselv Fjellandsby (jf. artikkelen i Nordlys 26.02. i år) går med stort underskudd og alpinanlegget i Kroken er såpass dårlig besøkt som det er. Det finnes – så vidt meg bekjent – heller ingen faglig analyse som slår fast at denne påstanden er riktig. Dette er et viktig spørsmål i saken, fordi når man fraviker et (menneskerettighets) prinsipp om rett til eiendom bør det som et minstemål begrunnes i noe mer enn udokumenterte og subjektive oppfatninger om hva som kan ha stor samfunnsmessig betydning.

Like viktig, om ikke viktigere, er at byrådspartiene slår fast at de ønsker å støtte et samfunnsprinsipp der det er den sterkestes rett som gjelder. De som skriker høyest eller har de beste forbindelser på bakrommene eller mest penger å slå i bordet med kan ture fram som de vil. Den som ikke deler majoritetens fremtidsvisjoner blir feid til side med myndighetenes velsignelse. Er det slik vi vil ha det i en rettsstat? Man må bare tenke på konsekvensene: DIN nabo har en (etter hans/hennes oppfatning) god idé, men trenger din eiendom til å realisere den. Så planlegger vedkommende i mange år, bruker masse penger på det og får deretter støtte fra kommunale myndigheter. Er det et slikt samfunn DU ønsker å ha?

Vi i Miljøpartiet De Grønne er ikke prinsipielt mot ekspropriasjon. Det kan finnes viktige samfunnsmessige oppgaver som krever et slikt tiltak som siste utvei. Å bygge et senter for fritidsaktiviteter samtidig som det finnes mange gode alternativer hører etter vår oppfatning ikke hjemme her. I denne saken støtter vi derfor fullt ut familien Johansen og deres rett til å råde over sin egen eiendom ut ifra sine egne verdier og holdninger.

MDG Tromsø er heller ikke imot et alpinanlegg enten det skal ligge i Håkøybotn eller et annet sted, men hvis noe slikt skal bygges bør det gjøres på den beste og mest skånsomme måten både når det gjelder miljø og private rettigheter. Når byrådspartiene setter sine egne ideologiske og prinsipielle oppfatninger til side uten noen god begrunnelse bør vi alle bekymre oss for det videre forløpet både i denne og andre prosesser.

Georg Hansen, styremedlem i Miljøpartiet De Grønne Tromsø

(innlegget har stått på trykk på debattsidene til iTromsø 30.april og Nordlay 6.mai)